I en ovn med over-/undervarme varmes luften av elementene i topp og bunn, og den stiger og synker sakte av seg selv. Rundt maten legger det seg et lag stillestående, fuktig, litt kjøligere luft som bremser varmeoverføringen. Det er derfor det tar tid, og derfor midten av ovnen er varmere enn hjørnene.
Varmluft bryter det laget. Viften driver luft over maten med fart, river vekk det fuktige grenselaget, og leverer varme til overflaten raskere. I tillegg blir temperaturen jevn i hele ovnsrommet, så du kan steke på to eller tre rister samtidig uten å bytte. Mange ovner har et ringelement rundt viften («ekte varmluft» eller «4D/multi»), som varmer luften direkte i stedet for å bare blåse rundt varmen fra topp og bunn; det gir jevnest resultat.
Effekten på maten er at overflaten tørker raskere og brunes mer: Maillard-reaksjonen krever tørr overflate, og rask luft gir det. Det er bra for stekte poteter, kylling med skinn, grønnsaker og pizza. Det er dårlig for deig som skal heve i ovnen (overflaten setter seg før den har hevet, og du får sprekker og lav høyde), for sukkerbrød og suffleer, og for alt som skal være fuktig.
Fratrekket på 20 grader er en tommelfingerregel for at resultatet skal bli likt oppskriften: ved samme temperatur overfører varmluft mer energi per minutt, så du senker temperaturen for å få samme stekegrad på samme tid. Alternativt beholder du temperaturen og korter tiden; for tynne ting fungerer det, for tykke blir overflaten for brun før midten er ferdig.

