Vann har høy overflatespenning: molekylene trekker i hverandre og danner dråper på glatte flater. Hver dråpe som tørker, etterlater det den hadde løst: kalk, rester av såpe, litt smuss. Det er de hvite flekkene og slørene på glass.
Skyllemiddel er en blanding av tensider, altså molekyler med én vannelskende og én vannskyende ende, som legger seg på vannoverflaten og bryter spenningen. Vannet «flater ut» og renner av som en sammenhengende film, og tar med seg det som var løst. Det som er igjen, er så tynt at det tørker uten synlige spor. Samtidig gjør filmen at mindre vann blir værende på oppvasken når tørkefasen begynner, og tørkingen går raskere; det er særlig viktig i moderne maskiner som tørker ved restvarme uten varmeelement.
Maskinen doserer det fra en egen beholder i døren, i siste skyllevann, 1–6 på en skala du kan justere. For mye gir et irisert slør og skum; for lite gir dråper og flekker.
Alt-i-ett-tabletter har en skyllemiddelkomponent, men den løses opp i hovedvasken sammen med alt annet og skylles i stor grad ut før siste skylling. Noen tabletter har et separat lag som skal løses sent, og i bløtt vann og en maskin med god tørking kan det holde. I middels og hardt vann, og i maskiner med økonomisk tørking, holder det ikke, og det er grunnen til at de fleste produsenter skriver «fyll skyllemiddel uansett» i manualen.

