Under hver sone på en induksjonstopp ligger en flat spole av kobbertråd. Når du skrur på sonen, sendes vekselstrøm med høy frekvens (20–100 kHz) gjennom spolen. Vekselstrømmen lager et magnetfelt som skifter retning tusenvis av ganger i sekundet.
Setter du en kjele med jern i bunnen oppå, gjør det skiftende magnetfeltet to ting med jernet. Det setter i gang små elektriske strømmer inne i metallet (virvelstrømmer), og det snur magnetiseringen i jernet fram og tilbake. Begge deler skaper friksjon på atomnivå, og friksjon er varme. Kjelebunnen blir et varmeelement i seg selv.
Det er derfor induksjon er raskt: energien går rett inn i kjelen uten å gå veien om en varm plate. Det er også derfor glasset er kaldt rundt kjelen, og derfor toppen slår seg av når du løfter kjelen vekk. Uten jern i feltet skjer det ingenting.
Kjeler av aluminium, kobber og glass reagerer ikke på magnetfeltet, fordi de ikke er magnetiske. En kjøleskapsmagnet som fester seg i bunnen er hele testen.

