Kaffebønner som brennes, utvikler karbondioksid inne i bønnen. Gassen slipper sakte ut over dager og uker etter brenning; det er derfor fersk kaffe «bobler» når du heller vann på den (bloom), og derfor kaffeposer har ventil. Når espresso lages, presses vann gjennom kaffen ved 9 bar. Ved det trykket løses CO₂ i vannet, sammen med oljer fra kaffen og noen proteiner og sukker. I det espressoen kommer ut av uttaket og trykket faller til vanlig lufttrykk, kan vannet ikke lenger holde på gassen, og den danner tusenvis av små bobler. Oljene og proteinene stabiliserer boblene til et skum som holder seg i noen minutter: crema.
Fargen kommer fra brune pigmenter (melanoidiner) fra brenningen som følger med i skummet. Mørkere brenning gir mørkere crema. «Tigerstriper» er mørke flekker som er ujevnt fordelte pigmenter, og de ser fine ut, men betyr lite.
Mengden crema avhenger av hvor mye gass som er igjen (ferskhet: topp 5–20 dager etter brenning, deretter avtagende), brenningsgrad (mørk gir mer, fordi mer av strukturen er brutt ned), bønnetype (robusta gir mye mer crema enn arabica, fordi den har mer av de stabiliserende stoffene) og trykk (ingen crema under 5–6 bar). Smaken i crema er bitter og litt sur, fordi den har mye av de samme stoffene som gir espressoens skarpe toner. Noen baristaer skummer den av før servering.
Kapselmaskiner og noen helautomater produserer crema ved å presse luft gjennom kaffen eller via en dyse som pisker den ut i koppen. Det gir tykt, lyst skum fra kaffe som ellers ville hatt lite, og det forsvinner raskere.

