Brenning bryter ned sukker og syrer i bønnen og danner blant annet karbondioksid, som sitter fanget i den porøse strukturen. En nybrent bønne inneholder flere milliliter CO₂ per gram. Gassen siver ut over tid (avgassing): raskest de første dagene, så langsommere i uker. Etter 2–4 uker er mesteparten borte fra hele bønner; fra malt kaffe tar det timer, fordi overflaten er tusen ganger større.
Når du heller varmt vann på malt kaffe, trenger vannet inn i porene og presser gassen ut, og varmen får den til å utvide seg. Boblene stiger og danner et skum oppå kaffen, og laget hever seg synlig. Det er bloom. Samtidig bærer gassen med seg de flyktigste aromaene, og det er derfor det lukter mest akkurat da.
Gassen er et problem for ekstraksjon. Mens boblene strømmer ut, skyver de vannet bort fra kaffepartiklene; vann og kaffe er ikke i ordentlig kontakt. Heller du alt vannet på en gang, får du en kaffeseng der noen områder er gjennomstrømmet og andre er beskyttet av gass, og resultatet er ujevn, ofte sur ekstraksjon. Løsningen i håndbrygg (V60, Chemex, Kalita) er å helle på dobbel kaffevekt i vann (30 g kaffe, 60 g vann), vente 30–45 sekunder til boblingen roer seg, og så fortsette. I presskanne skjer det samme automatisk når du rører etter første helling. I espresso er gassen grunnen til crema.
I kaffetraktere og helautomater finnes ingen bloom-fase, og det er en av grunnene til at samme kaffe smaker bedre håndbrygget; noen dyrere traktere har lagt inn en pause for det.

